Ein kul fyr :)

Eg har vel igrunn lenge vist at Hans Nielsen Hauge var ein kul fyr, men etter å ha lest den her boka om han er eg overbevist -han var heilt rå!

Hans satt mange gongar i arresten, det er vel sånt som hender mange av dei som følger Guds kall -sånn har det vore og sånn kjem det nok til å fortsatt vere...

Eg vil fortelle frå ein gong han satt i arresten, den gongen hadde han vorte arrestert under eit oppbyggelse han holdt i Ål i Hallingdal, han satt derfor i arrest hos lensmannen i Ål. Lensmannen hadde komme på den festlige idèen å innvitere til dans heime hjå seg, så skulle dei ha det artig med å få Hans Nielsen Hauge til å danse. Da dansen var godt igang kjem lensannskona bort til Hans: "Nå skal du danse med husbondskona," sa hun og tok hånden hans. De lo rundt i stua. "dans nå, Hauge!" skrek de. Hauge reiste seg. "Det vil jeg gjerne," sa han, "når bare spillemannen vil spille en slått jeg liker."

Han snudde seg halvt mot spillemannen.

"Ka for en?"

"Jo," svarte Hauge, han holdt fremdeles lensmannskona i hånden og stod nå midt på gulvet. "Spill nå du som jeg synger."

Også steg det i stua en ensom sang, sunget med Hauges vakre stemme:

Nu bør ei synden mere

med magt og herredom

udi mit kjød regjere,

men daglig kastes om!

Salmen steg, mektig og gripende i den høye stua.

Det var med ett slag blitt dødsstille. Lensmannskona rykket hånden til seg. Hun stod som lamslått. Spillemannen la fela ned. Og ungdomen rundt omkring stod skamfulle og stirret.

Da verset var slutt, var stillheten knugende. Hauge så seg om mellom de mange menneskene.

"Løft øynene," sa han. "Og du spillemann: Guds røst er sterkere enn dine slåtter. Vær trygg for det.

Det er idag sønnens dag, hans dag som døde for dere. Med hilsen fra ham er det jeg kommer. Jeg står her idag fengslet mellom dere, fordi jeg vil tjene hans sak. Og likevel er jeg, Gud være takk, fri som ingen av dere! Dere er bundet av synd. Jeg er gjenløst - ved Guds nåde i jesus Kristus!

Og sånn fortsett han fram til han avsluttar ved orda:

"Gå heller hjem. Be den allmektige Gud om hjelp! Be for meg, som jeg vil be for dere!"

Hauge sluttet, han gikk stillferdig tilbake til høysetebenken. Her ble han stående, lent mot skapet, men senket blikk.

Ikke en lyd hørtes i stua.

Lensmannen satt i en krok; han så ned på hendene sine.

Den muntre lensmannskona stod borte ved åren, håndfallen, og stirret.

En for en snek de seg ut. Snart var stua tom.

Men de utenfor ble slått av undring over det tause følget.

"Er dansen slutt?" spurte de.

Ingen svarte. Og stillheten brede seg over gården i vinterkvelden.

Hans Nielsen Hauge må ha vore ein merkeleg kar, ein utrulig kul fyr!

Det er artig å lese om ein så stor misjonær som var norsk og forkynte i Norge, også er det stilig å sjå at no, hundre år seinare, er det fortsatt tydlege spor etter han i landet vårt.

Boka er verd å lese, stikk på biblioteket og lån den :)
Jacob B Bull er forfattar og Lunde forlag har gitt ho ut.