Min kjære naturforvaltnings-lærar Sverre brukar å kalle seg sjølv for livsnytar. Han snakka så mykje om det at det provoserte. Eg var overbevist om at han meinte at det berre er dei som ofte sitt på cafèar med stil, et wienerbrød, og med jamne mellomrom reiser til Spania som er livsnytere...
Men eg er livsnyar når kjem heim og slenger på meg arbeidskleda for å berre slenge rundt i hagen:
