Uten at det heilt hadde gått opp for meg kor kipt det eigentleg var, surra eg meg bort til ei veldig trivelig dame i skranken. Ho kunne komme med lykke-meldinga, flyet mitt var ein time forsinka!! Halleluja! :D
Men "gudfeldighetene" fortsetter...: Da eg kom til ombordstiginga traff eg Liv Anne, ho hadde vore i Stavanger. Det viste seg at det var meir enn berre trivelig at eg traff ho, det vart også ganske avgjerande på om eg skulle komme meg heim på eit
brukeleg vis. Sidan flyet mitt var forsinka hadde eg ikkje rokke siste buss heim om eg ikkje Kjetil, Liv Anne sin mann, hadde kjørt meg til bussholdeplassen. Eg hadde heller ikkje rokke den bussen om ikkje det var for at også den var forsinka.Av og til kjem ein ufortent inn i den grønne bølga...
Jona har akkurat hatt spy-sjuka, og da(som alle andre gongar) kan det gå slik som tegninga her beskriv, det fekk Nils Ingar erfare første gongen han helsa på Jona, men det er vel sånt som hører til onkelrolla... 

